|
Vi tilbyr øyelysing 2-3 ganger årlig. Dette er en
undersøkelse der vi ser nærmere på de enkelte bestanddelene i øyet. Det
er anbefalt å øyelyse de fleste raser og på noen raser er det et krav.
Vi anbefaler øyelysing ved 1, 4 og 7 år, mens avlstisper
skal øyelyses for hvert kull og avlshanner lyses årlig så lenge de
brukes i avl. Dette fordi mange av disse tilstandene vi undersøker er
arvelige.
Hva ser vi på ved øyelysning?
Vi ser på retina
(netthinna) som danner bakdelen av øyet. Det er her synsinntrykk dannes.
Midt på retina sitter synsnerven og rundt den og utover sitter det
blodkar.
De fleste hunder har et lysende område inni øyet som heter tapetum.
dette kan man se på hunder med store pupiller som får lys inn på øyet.
Det kan være alt fra gult, grønt og blått. Tapetum reflekterer lys slik
at syns cellene i netthinna får dobbelt stimuli.
Vi ser forskjellige sykdommer bak i øyet.
PRA (Progressiv Retina Atrofi) - sykdom der synscellene i netthinna
tilbakedannes og vi får økt refleks i tapetum. Dette er en sykdom som
oftest kommer i 5-6 års alderen. Når hundene utvikler PRA blir de
etterhvert helt blinde. Dette er en alvorlig sykdom som
ekskluderer individet og foreldre samt søsken fra avl.
RD (Retina Dystrofi) sykdom som ofte er uten
betydning. Også dette er en forandring i netthinna, der vi ser et noe
fortynnet pigmentert lag. Kan være som folder.
CEA (Collie Eye Anomali) Alle collie-rasene skal/bør undersøkes
før 12 ukers alder. CRD som er en del av dette komplekset forsvinner
ofte når dyret får voksen retina. Har ikke betydning for synet.
Retinopati - arr på netthinna.
Forandringer på synsnerven.
Colobom - alvorlig- kan påvirke synet alt etter hvor
stort det er. Er en del av CEA
Utflytende papill og mikropapill er noe av det vi ser.
Vi kan også ha netthinneløsning som er en alvorlig
tilstand med tap av syn.
Så ser vi på glasslegemet som ligger mellom
netthinna og linsa. Her kan det forekomme fortetninger. Disse
fortetninger, kalles PHTVL/PHPV, er ofte i forbindelse med karene som er
der i fosterlivet. Hvis disse ikke er tilbakedannet kan det i
verste tilfelle påvirke synet, men som regel syns det bare som en liten
streng. Dette er særlig vanlig på Dobermann og Staffordshire Bull
Terrier, men forekommer sporadisk på de fleste raser.
Deretter ser vi på linsa som er med på å skape synet.
her er det vanligste problemet fortetninger (katarakt / grå stær). Disse
fortetningene kan ligge på ulike steder på linsa. Linsa er bygd opp av
kapsel, cortex og nucelus.
Fortetningen kan påvirke synet i større eller mindre
grad, både i forhold til beliggenhet og størrelse. Mange typer
katarakt opptrer tidlig i livet og merkes ikke annet enn på øyelysing.
Ulike raser er disponert for ulike katarakter. Her omtales noen av de
vanligste typene katarakt.
-
Bakre polkatarakt ligger i Y-sømmen bak på linsen. Denne
kan man se i tydelig lys.
|
 |
|
Bakre Polkatarakt.
Denne tilstanden sees hos f.eks Norsk Buhund. |
-
Fremre Y sømskatarakt (f.eks. Flatcoated retriever)
-
Ekvatorial katarakt - hemmer sjelden synet da de ligger
ytterst i linsa.
-
De fleste gamle hunder har etterhvert nukleær katarakt,
også kalt senil katarakt. Dette skyldes at linsa blir tettere med
alderen.
Hvis man bare finner en prikk på det ene øyet, og denne
ikke utvikler seg anser man det ikke som arvelig. Men hvis det er på
begge øynene og/eller blir større anbefales det ikke i avl.
Grå stær kan komme også som en følgetilstand til andre
sykdommer , eks. Diabetes Mellitus. Kan også komme som en følge av andre
øyesykdommer eks. PRA, uveitt el. Glaukom.
 |
|
|
Grå stær,
total
katarakt |
Netthinnedegenerasjon PRA |
Hvis katarakten er total ser ikke hunden noe og linsa
blir melkehvit. Dette går an å operere og få satt inn kunstig linse. Vi
samarbeider her med
Stjørdal Dyreklinikk.
Det kan også finnes medfødte tilstander i linsa.
Normal netthinne
En del ulike tilstander i øyet kan gi linseluksasjon.
Dette er en tilstand der linsa løsner fra festetrådene. Det kan gi andre
komplikasjoner etter som hvor linsa blir liggende. Disponert for dette
er særlig Terriere.
Synstilstand bestemmes også av linsen. Det finnes hunder
som er nærsynt og hunder som er langsynt. Det finnes egne apparater for
å måle dette.
Uvea
Består av iris, pupill og opphengsligamenter til linsa.
Her finnes også drenasjonsvinkelen som er viktig for å transportere bort
væske som dannes i øyet.
Iris eller regnbuehinnen kan ha medfødte tilstander som:
-
Iris colobom - dette er områder med tynn eller
fraværende iris. Dette ses særlig på Chines Crested.
-
PPM - Persiterende pupill membran. I fosterlivet ligger
det ei tynn hinne over iris og pupillen. Hvis ikke den tilbakedannes
helt blir det liggende strenger igjen. Alvorlighetsgraden av disse
avhenger av festepunkter.
Iris til iris - uten betydning
Iris til cornea (hornhinne) kan gi skygge.
Iris til linse kan gi fortetninger
Uveitt er en betennelsestilstand som angår uvea. Da er
ofte pupillen liten og iris svullen. Det er i tillegg svakt trykk i øyet
og smerter. Det kan kompliseres med fortetninger og linseluksasjon mm. Av
og til ser man svulster i uvea.
Cornea - hornhinna
Dette er det ytterste laget på selve øyeeplet. Denne er
ofte irritert ved en øyekatarr. Når vi øyelyser hunder kan vi her ofte
finne:
-
Cornesdystrofi - misdannet hornhinne uten betydning for
hunden
-
Pigmentflekker - uten betydning
-
Arr etter cornea-sår - Kan også være pigmentert. Kan
også gi nedsatt syn hvis det er i synsfeltet.
-
Keratoconjunktivitis sicca (KCS) - tørre øyne som ofte
gir sår på hornhinna.
Keratitt - kronisk superfisiell keratitt - pannus.
Schäfere er disponert. Må medisineres resten av livet for å kontrollere
sykdommen.
Sår i hornhinna
Ulik behandling etter om de er overfladiske eller dype.
Dype sår gir også uveitt. Perforerende sår kan sekundært gi
Glaukom (grønn stær)
Konjunktiva og øyelokk
Vi ser også på konjunktiva som er slimhinna i øyet. Her
ser vi etter:
Vi ser også her etter tårekanalsåpningene.
Ektropion - hengende øyelokk. Utsatt for å få mye
inn i øynene og dermed katarr.
Entropion - for "trange" øyelokk som ruller
innover mot cornea og hår som blir liggende inn mot øyet.
- irriterer og gir mye renning og evnt sår på
hornhinna.
På enkelte raser måler vi trykk før øyelysing:
Gonioskopi
Undersøkelser av vinkelen som sørger for drenasje i
øyet. Hvis denne er trang er hunden disponert for å få grønn stær
(glaukom).
Slike undersøkelser gjøres på enkelte raser og trenger
bare å gjøres en gang. Må gjøres samtidig med ei øyelysing.
Raser som dette må/bør gjøres på:
-
Flat Coated retriever
-
Samojed
-
Siberian Husky
Se:
AVLSANBEFALING
(v/øyelyserpanelet i Norge) på
hunderaser - øyesykdom
|
